Norsk
Blog
Noen som husker Morrowind?

Noen som husker Morrowind?

Når jeg nevner Morrowind tenker nok mange på TES Online, men jeg mimrer her tilbake til 2002 og The Elder Scrolls III: Morrowind, forgjengeren til Oblivion. Det gir meg en merkelig følelse i kroppen. Følelsen av gode minner. Følelsen som kun kan skapes av en samling veldig mange gode minner som knyttes sammen. Vvardenfell grep meg nok mer enn jeg kunne forutse.

Det var vel romjul. Den lokale butikken hadde noen få ganger et knappe brukbare spill i hyllene. Jeg hadde lyst på et rimelig et for å game i romjula. Jeg spilte mye på den orginale Xbox på den tiden. Året var ikke 2002, men 2006 så vidt jeg kan huske. Et spill skilte seg ut. Mest på grunn av cover-designet. Det virket som om det var et atmosfæriskt spill. Likevel visste jeg at man ikke skal dømme et spill etter coveret. Det kunne nok være et helt ok spill. Ikke noe mer enn det. Der tok jeg feil...

Jeg lot platen gå inn med luken og på skjermen lød en rolig melodi som etterhvert blåste seg opp og runget godt i høytalerne på gutterommet i kjellerleiligheten. Spillet begynte. En dyster intro, noe mystisk, dukket opp på skjermen. Plutselig ba noen meg om å våkne. Jeg våknet. Våknet i et skip som fraktet fanger. Hvorfor jeg var fange, og om jeg hadde brutt loven, ante jeg ikke. Jeg skulle av her, i havnebyen Seyda Neen i Vvardenfell, Morrowind.
Jeg fikk velge navn, figur og flere ferdigheter før jeg omsider ble løslatt. Fri i verden. Fri til å gjøre som jeg ønsket. Jeg snoket litt rundt i havnebyen, gikk inn i noen hus før jeg omsider forlot Seyda Neen. Jeg tok fatt på landeveien uten å ane hvor den ville føre meg. Jeg var armert med en kniv i hendene. Plutselig ramlet en trollmannlignende fyr ned fra himmelen. Han døde. Jeg plyndret han for eiendeler og fikk like etter se et åme-lignende vesen krype langs veien. Jeg gikk forsiktig mot det. Musikken skiftet tema fra rolig til intenst, åmen angrep og jeg var klar med kniven. Det viste seg at dette skulle bli en tøff match. For tøff til og med! Det endte til slutt med at jeg måtte løpe fra denne lille åmen. For et nederlag!

Jeg forsto at jeg var svak og at våpenet mitt vaf ubrukelig. Jeg måtte skygge unna fiender, få fatt på bedre våpen og trene opp ferdighetene mine. Hadde jeg fulgt hovedhistorien ville jeg nok få en mykere start. Men jeg, jeg lurte rundt i skyggene og gjorde meg klar til å overvinne hva det måtte være.

Jeg gamet Morrowind (uten DLC-er) i flere timer. Vi snakker her om ettermiddager, kvelder og hele netter. Ja, jeg kan huske jeg krøp til køys klokken syv om morgenen. Dette var selvsagt når det var skolefri. Jeg ble helt hypnotisert av spillet. Jeg måtte bare utforske hver en krik og krok av denne verdenen. Jeg måtte søke nye gjenstander. Våpem, klær, rustninger osv. Hva var bak neste sving? Hva skjulte seg i neste hule?
Og med det samme må jeg innrømme at jeg enkelte ganger måtte dra opp fra hjemsøkte gravkammer fordi skrekken grep meg. Det skal også nevnes at dette skjedde i spillet mens det var midt på natten og stille i mitt virkelige liv. Både lydene og den uhyggelige tonen ble for mye for meg.

Jeg drepte alt og alle. Trengte jeg et hus, drepte jeg huseieren og bodde der. Jeg samlet gjenstandene mine der. Jeg pyntet og organiserte husene jeg hadde. Jeg hadde nesten et hjem i hver by. Jeg gamet i to år på dette viset, kun med noen få pauser av andre spill. Timene jeg brukte tørr jeg ikke tenke på hvor mange kunne være. Jeg hadde nådd høy level, var så og si uovervinnelig, eide nesten alle gjenstander og hadde hus i alle store byer. Enda hadde jeg ikke gjort en eneste sidequest og heller ikke startet på hovedhistorien!

Og ja, jeg må innrømme at jeg også brukte kode i form av en spesiell knappetast-rekkefølge for å få opp health, magic og stamina hvis det minsket under kamp enkelte ganger. Og ja, jeg vet det er feigt, men det var slik jeg spillte det.
Minnene er utallige. Jeg har allerede ramset opp noen. Men hvorfor henger de fortsatt med meg?
Hva grep meg med dette spillet? Aner ikke helt. Jeg likte grafikken svært godt. Det er noe med det hele, både landskap, vær, figurer og miljøer som passer så godt sammen. På toppen av dette er musikken også som skreddersydd for spillet. Også har du friheten. Aldri før hadde jeg hatt slik en frihet til å gjøre hva jeg ville i et spill. Dra hvor jeg ville, gjøre hva jeg ville, selv om enkelte mål selvsagt forlangte at jeg måtte bli sterk nok til å utføre det jeg måtte for å nå målet. Jeg tror nok at spillet som grep meg like mye før dette var Zelda Ocarina Of Time. Det sier litt i seg selv.

Nå er ikke dette noen anmeldelse, men du forstår nok at spillet får full toppscore fra min side. Mange vil nok være uenig med meg, men jeg synes Morrowind er et bedre spill enn både Oblivion og Skyrim. Ikke historiemessig og storytellingen tatt til betraktning, men alt det andre. Ja, jeg vet grafikken er utdatert, figurene er litt kantede, kampsekvensene bak lavmål, men her gikk atmosfære og frihetsfølelse forran alt dette for meg. Sorry. Slik er det. Selv om jeg også har veldig mange timer i både Oblivion of Skyrim; jeg kommer ikke nær følelsen Morrowind ga meg.

Med tiden fikk jeg avsluttet hovedoppdraget i spillet. Til og med på samme fil til tross for at jeg hadde drept flere personer som var viktige for hovedoppdraget. Jeg fant en måte å bare løse slutten på. Dermed hadde jeg rundet historien. Det stoppet meg ikke fra å fortsette videre.
Jeg fikk begge dlc-ene Bloodmoon og Tribunal noen år etter dette. Da hadde både Oblivion regjert og også Skyrim ankommet kallaset. Jeg spilte det ikke mye, disse dlc-ene. Jeg tror jeg brukte opp alt av samleglede og utforskningsglede i Morrowind. Resterende ble brukt i Oblivion mens Skyrim fikk det siste av restene. Jeg hadde nok gått lei konseptet. Dessuten var både Oblivion og Skyrim meget røffere og man hadde ikke like mye frihet. Men tro meg; Oblivion var også fantastisk grafikkmessig da det kom ut, selv om det nå ser utdatert ut. Skyrim likedan; helt eventyrlig atmosfære. Likevel greier ingen av dem å rikke Morrowind fra tronen i mine øyne.

Jeg håper jeg får karret meg til å game Morrowind igjen. Dlc-ene er bare utforsket en brøkdel. Jeg håper også jeg får gitt Skyrim mer tid enn jeg har ofret på det. Jeg håper på å finne igjen en del av utforskergleden igjen. For å være ærlig så våknet den litt da Zelda Breath Of The Wild kom, så det er nok liv i gleden enda.

Skulle jeg fortsette å ramse opp både hendelser og grunner til at Morrowind er et så sykt bra spill, kunne jeg skrevet mye lengre. Jeg velger å stoppe her for denne gang, men kan ikke garantere at dere ikke får høre mer om dette spillet fra meg.
Hva med dere? Har noen av dere gamet Morrowind eller hørt om spillet. Vet du ikke hva det er, bør du søke det opp på Youtube og vurdere å skaffe det via Ebay eller lignende. Det er en perle. Liker du derimot spillmåten og grafikken i Skyrim, bør du kanskje heller styre unna. Det burde uansett få en sjanse. Kanskje blir også du sittende å spille dette mens du blir paff da du oppdager at dag er blitt til natt in real life...

HQ